Fyrstikktorget

Skip Navigation LinksStart > Firma > Fyrstikktorget

Historien om Nitedals tändstikfabrik

I begynnelsen av 1874 ble det fastslått at etterspørselen etter Nitedals fyrstikker var så stor at man måtte utvide. Det fantes ikke ledig arbeidskraft mere og frakt av råmaterialer opp til Markerud var tungvint. Man bestemte seg derfor for å kjøpe eiendommen Grønvoll ved Etterstad i Østre Aker.

Grønvold gård var ikke stor nok for Nitedals arealbehov og det manglet god adkomstvei fra Strømsveien. Nitedal fikk da kjøpe deler av eiendommene som grenset opp mot Grønvold. Grunn til vei til Strømsveien ble kjøpt og Fyrstikkalléen ble opparbeidet. I tillegg kjøpte fyrstikkfabrikken selve bygningene på Grønvoll i 1875 der 82 mennesker fikk sitt bosted, både i uthuset og stabburet.

Det første driftsåret, 1875, arbeidet det 134 personer på fabrikken. Av disse var det 38 barn under 15 år. Barnearbeid var vanlig i industrien på slutten av 1800-tallet og i 1890 hadde antallet arbeidere på Grønvoll steget til 510. Av disse var hele 55 mellom 12 og 14 år, og 16 var under 12 år.

Om å jobbe på Fyrstikkfabrikken

Fabrikken på Markerud i Nittedal produserte svovelstikker. På Grønvoll ble det produsert fosforstikker. Fordelen med forsforstikker var at de var tilsatt friksjonsmateriale slik at de kunne antenne med et strøk mot skosålen eller noe annet hardt.

Ulempen med bruk av fosfor var at dampen lett gikk inn i blodbanen, for eksempel via hull i tennene. Fosfordamp angrep da kjevebenet og gjorde slik at benvevet ble ødelagt, eller nekrose som det het. Denne sykdommen, fosfornekrose, ødela hele ansiktet da hakepartiet, overkjeven og kinnbenene skrumpet inn.

Det var stort sett kvinner som sto over fosfordampen, det var kvinner som måtte sørge for at innlosjerende fikk mat og stell og det var kvinner som fikk bot i form av trekk i lønnen de faktisk hadde arbeidet for. Det var også kvinnene som måtte sørge for at huset var i orden, at alle barna fikk frokost, kom seg på skolen, og fikk tilsyn når de var syke.

Kvinnnene på fyrstikkfabrikken
Kvinnnene på fyrstikkfabrikken

Arbeidsdagen kunne være opptil 12 timer. Det var da ikke mye tid igjen for de arbeidende kvinnene. Boligtilbudene til arbeiderne var også svært dårlig, det var trangboddhet og krav om å la nye arbeidere midlertidig bo hos familier i arbeiderboligene.

I 1889 ble det innført en bot for arbeidere som kom for sent på jobb. Ikke nok med at de ble trukket i lønn for den tiden de ikke var på jobb, men de ble straffet med bøter som kunne bli så stor at det tilsvarte en hel ukeslønn.

Harde arbeidskår fører til streik

I oktober i 1889 bestemte de kvinnelige arbeiderne seg for at nok var nok. Arbeidsgiverne var ikke mottakelig for å forstå situasjonen. Dermed ble en av Norges mest betydningsfulle streiker et faktum.

Streiken fikk umiddelbart stor støtte og den 24. november 1889 gikk 10 000 mennesker i demonstrasjonstog. Alle disse og flere til samlet seg på Etterstadsletta etter toget for å appellere til myndighetene om å bedre arbeidsforholdene til de streikende kvinnene.

Karoline Kristiansen var en av de som gikk i bresjen for streiken. Hun var født i 1870 og hadde arbeidet både på Markerud og på Grønvoll. Hun forteller fra sin barndom:

“Da jeg var liten skolejente, måtte jeg og fire andre søsken opp tidlig om morgenen – ved sekstida – for å lime fyrstikkesker før vi gikk på skolen. På veien til skolen måtte vi levere sekken med esker, og på hjemveien hadde vi med oss nye sekker med våt spon, som var tung og bære. Så var det lekselesing med en gang, og etterpå måtte vi klistre fyrstikkesker helt til hu mor skulle tenne lampa. Da fikk vi komme ut for å leke en times tid, men da var for det meste sola og dagslyset borte”. – (Wetting 1968)

De streikende fyrstikkarbeiderskene fikk stor støtte og det kom inn 14 000 kroner i streikekassa. Det nærmet seg jul og de mannlige arbeiderene fikk varsel om mulige permitteringer på grunn av kvinnenes fravær. Da valgte kvinnene å gå tilbake til arbeidet. Dette begrunnet de med at de ikke ville gjøre den forestående julehøytid verre for mennene enn den i alminnelighet var for arbeiderne.

Men streiken var ikke forgjeves. Den største gevinsten som kom ut av streiken var bevisstgjøringen blant kvinner som arbeidskraft og nødvendigheten av å organisere seg i fagforening.

Fyrstikkarbeiderskene fikk tilsagn om høyere lønn og mulktsystemet skulle endres.

De ble også forespeilet bedre boliger, disse tok det imidlertid flere år å oppføre. Arbeiderboligene på Grønvoll er idag kjent under fellesbetegnelsen Grønvold Hageby.

Arbeidere på Fyrstikkfabrikken
Arbeidere på Fyrstikkfabrikken

Synes du dette var interessant? Del siden!

Kilder

Om tidBANK

tidBANK hjelper daglig mer enn 50000 ansatte og ledere i arbeidslivet til selv å kunne holde orden på fleksitid, avspasering, ferieregnskap, overtid, fravær og timer fordelt på aktiviteter og prosjekter.
Les mer om tidBANK her