Ansatte innenfor IT-, transport- og byggebransjen bryr seg muligens(?) lite om
dagens arbeidsmiljølov og grensene den setter. Men synes vi det er greit at
flykapteinen har fulgt loven når vi skal ut og reise? Hva med bussjåførene vi
møter i trafikken? Eller snekkeren som har bygget huset vårt?
Grunnprinsippene i arbeidsmiljøloven er utformet for å sikre et godt
arbeidsmiljø, trygge og rettferdige ansettelsesforhold, et inkluderende arbeidsliv og godt samarbeid mellom arbeidstakerne og
arbeidsgiverne. Arbeidstid reguleres i kapittel 10 og defineres som
den tiden arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiver.
Det har lenge vært kjent at den nye regjeringen ønsker en liberalisering av
arbeidsmiljøloven. Imidlertid viser det årlige arbeidslivsbarometeret til YS at
et flertall ønsker at loven skal stå urørt:
Fra Kommunal Rapport 04.11.13:
Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) har varslet at han vil liberalisere
arbeidsmiljøloven og gjøre den mer fleksibel når det gjelder arbeidstid, turnus
og uttak av overtid. Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter vil i likhet med KS
fjerne de ansattes vetorett over ordinære vaktplaner.
Samtidig viser det årlige arbeidslivsbarometeret fra YS at 54 prosent av lederne
ønsker å la arbeidsmiljøloven stå urørt. 8 prosent av dem ønsker innskjerping,
skriver Dagsavisen.
Blant arbeidstakerne svarer 60 prosent at de er fornøyde med dagens lov. 9
prosent ønsker at loven blir strengere.
YS-leder Jorunn Berland mener undersøkelsen viser at det ikke er stort behov for
å endre arbeidsmiljøloven.
Eriksson har ikke vært tilgjengelig for kommentar, men hans statssekretær
Kristian Dahlberg Hauge opplyser at ønsket bak endring av loven har sammenheng
med at «mange arbeidstakere etterspør større fleksibilitet i arbeidslivet».
De som er minst positive til dagens arbeidsmiljølov, jobber i byggebransjen,
innen forretningsmessig tjenesteyting, og i IT-bransjen. De som er mest positive
til hvordan loven fungerer i dag, er ansatt innen kultur, skole og forsking.
4.755 yrkesaktive mellom 16 og 67 år har deltatt i undersøkelsen.
Hva er det Arbeidsdepartementet og arbeidsgiverorganisasjonene ivrer for å
fornye i denne loven?
Vi har forstått det slik at det er et ønske fra den kanten
om at partene selv skal kunne utforme arbeidstidsplaner uten å ta hensyn til de
foreldede kravene loven i dag stiller til å vektlegge helse, sikkerhet og
rettferdig fordeling. Det forklarer i så fall resultatene av YS-undersøkelsen,
som viser at 3/4 av oss er fornøyde med dagens lov. En liten andel synes sågar
den burde være strengere.
Lovens viktigste hensikt
Vårt ønske er at loven kan endres fra å detaljregulere arbeidstimer for ulike
perioder, til å ha fokus på det vi mener er lovens viktigste hensikt. Nemlig å
forhindre arbeidsformer som ikke ivaretar faktorene nevnt innledningsvis.
Faktorer som over tid kan føre til sykemeldinger og utbrenthet for den enkelte. Vi har kunnskapen og verktøyene for å varsle ansatte og ledere om faresignaler
og uheldige trender som dette. Men vi har ennå ikke klart å favne om samtlige
arbeidstakere i Norge, så en andel vil med en liberalisering av lovverket bli
overlatt til seg selv.
Er mulige konsekvenser gjennomtenkt?
Så spørs det da, om noen av oss egentlig synes det er ok at flykapteinene som
skal ta oss trygt fra A til Å kommer rett fra en flyvning over Atlanteren og
fortsetter fra Oslo til Italia? Er vi komfortable med at buss- og
langtransportsjåførene, som mange av oss daglig møter i trafikken, har kjørt to
skift i strekk uten det antallet timer dagens lovverk krever at de først hviler. Setter vi pris på at håndverkeren som bygger huset vårt er tilstrekkelig uthvilt til å huske å putte armeringsjern i grunnmuren? Og hva synes vi om at kollegaen vår er unøyaktig og
kanskje heller ikke spesielt hyggelig? Dette til tross for at han tilsynelatende
er tidenes arbeidsmaur, som stort sett sitter på kontoret sitt når vi kommer og
nesten alltid er der når vi går hjem.
Dette er satt litt på spissen for å få frem ytterpunkter vi mener er viktige å
ta hensyn til i en prosess der man vurderer endringer i lovverket.
Avslutningsvis er det verdt å tenke over det faktum at vi på generelt grunnlag
både jobber lite og har mye fri i dette landet. For det store flertallet viser all statistikk at dette stemmer. Det er da lett å tenke seg at en endring
av loven raskt kan legge til rette for at de som allerede jobber for mye, kan jobbe enda
mer.
Vi tror på justering og forenkling av detaljgraden i dagens lovverk, men ikke en lov helt uten grenser.