Om vintertid

Skip Navigation LinksStart > Firma > Om vintertid

Normaltid er offisiell klokketid i et område, i dagligtale iblant kalt vintertid, i den delen av året det ikke er sommertid.

Det er ikke alltid så lett å huske om klokken skal stilles fram eller tilbake. En vanlig huskeregel er at "Klokken stilles mot sommeren". Om våren har man sommeren foran seg, klokken skal derfor stilles fram en time mot sommeren.

Om høsten derimot, har man sommeren bak seg, og klokken stilles derfor tilbake en time.

En annen regel er at man tar hagemøblene fram om våren og setter dem tilbake om høsten. På engelsk er en mye brukt huskeregel: Spring forward. Fall back.

I 2024 stilles klokken 1 time tilbake søndag den søndag 27. oktober 2024.

Vinterttid

Hvem bruker normaltid/sommertid?

Generelt bruker de fleste industrialiserte land i de nordligste breddegradene sommertid i månedene mars/april til oktober/november, mens noen land på den sørlige halvkule har sommertid i månedene fra september/oktober til februar-april.

Land som ligger i nærheten av ekvator bruker sjelden sommertid ettersom dagens lengde ikke varierer særlig mye i løpet av året.

I Europa er det nå bare Island som ikke har sommertid. Til gjengjeld har Island en tidssone som ligger en time foran den naturlige, så det kan sies at de er på sommertid året rundt. For Norge og de fleste andre land i Europa varer sommertiden fra siste søndag i mars kl 1 UTC/GMT til siste søndag i oktober kl 1 UTC/GMT. I lokal tid stilles klokken i Norge fram fra klokken 2 til 3 om våren, og tilbake fra 3 til 2 om høsten.

Bakgrunn

Amerikaneren Benjamin Franklin (1785–1788) introduserte ideen om sommertid i et essay i 1784, mens briten William Willett i 1907 publiserte mer konkrete planer om sommertid, et forslag om å stille klokken fram 80 minutter for å spare energi.

Det var imidlertid først under første verdenskrig at sommertid ble innført, og klokken ble som regel bare stilt fram 60 minutter. Tyskland og tysk-okkuperte områder var først ut, ved å stille klokken fra 23.00 til 24.00, 30. april 1916. En rekke andre land i Europa, inklusive Norge fulgte etter samme år.

Tanken var å få bedre utnyttelse av sommermånedene med lys en time ekstra om kvelden, på bekostning av at sollyset kom litt senere om morgenen, men da sover man som regel likevel. Dette fører også til litt mindre energibruk, da man kan vente en time lenger ved å bruke ekstra belysning, selv om energisparingen i senere tid har heller mindre betydning i de industrialiserte land. Noen studier fra blant annet USA og Australia antyder at energiforbruket går opp pga sommertid, mens utviklingsland ofte rapporterer energisparing som følge av sommertid, og sommertid blir ofte innført på kort varsel for å hjelpe på akutte problem med strømmangel.

NÃ¥r er det sommertid rundt om i verden?

Land på den sørlige halvkule stiller klokken fram i forskjellige perioder mellom oktober og mars/april. Det er da vinter på den nordlige halvkule, men sommer på den sørlige.

Bruk av sommertid er omstridt i mange land. Dette kan føre til at forskjellige regjeringer kan finne på å bruke sommertid ett år, mens de året etter bare bruker normaltid, før de igjen innfører sommertid osv. I mange land blir datoene for sommertid bestemt for bare ett år av gangen, og de blir gjerne endret på kort varsel.

Forskjellige deler av Australia bruker sommertid i forskjellige perioder og noen stater er uten sommertid. Dette er gradvis blitt mer samkjørt de senere år, men så sent som i 2009 var sommertid et hett og betent valgkamptema i flere australske delstater.

USA og Canada stiller klokken fram andre søndag i mars og tilbake første søndag i november. Dermed blir nesten 8 måneder av året sommertid, og at det i 3 eller 4 uker i året vil være sommertid i Nord-Amerika, men ikke i Europa, mens Europa fram til og med 2006 hadde en uke lenger sommertid (begynte en uke tidligere).

Sommertid i Norge gjennom tidene

  • Sommertid ble første gang brukt i Norge i 1916, fra 22. mai til 30. september. En rekke andre land, særlig i Europa, innførte ogsÃ¥ sommertid i 1916 (1. verdenskrig).
  • Utenom 1916 var det sannsynligvis ikke sommertid i noen av Ã¥rene før 2. verdenskrig.
  • I 1940 startet sommertiden 11. august (pga 2. verdenskrig) og varte ut Ã¥ret, hele 1941 og helt til 2. november 1942.
  • I 1943 var det sommertid fra 29. mars til 4. oktober.
  • I 1944 var det sommertid fra 3. april til 2. oktober.
  • I 1945 var det sommertid fra 2. april til 1. oktober.
  • Sommertid ble ikke brukt i Norge i Ã¥rene 1946–1958.
  • I Ã¥rene 1959 til 1964 begynte sommertiden tredje søndag i mars og endte tredje søndag i september.
  • I 1965 begynte sommertiden 25. april og varte til 19. september.
  • Norge brukte ikke sommertid i Ã¥rene 1966–1979. 1979 var siste gang Norge var pÃ¥ normaltid hele Ã¥ret.
  • I 1980 begynte sommertiden 6. april og sluttet 28. september.
  • I 1981–1995 begynte sommertiden siste søndag i mars og varte til siste søndag i september.
  • I 1996 fikk EU felles sommertid-regler, og Norge har ogsÃ¥ valgt Ã¥ følge disse videre: Fra siste søndag i mars til siste søndag i oktober.
  • Fra 2008 gjelder ny forskrift om sommertid. Denne erstatter den gamle fra 2001 og lov fra 1894 om at Norge skal ha felles tid, Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig.

Noen nylige endringer i sommertid

  • Tyrkia forskyver overgangen til sommertid i 2011 én dag pÃ¥ grunn av en nasjonal prøve for videregÃ¥ende skoleelever som gÃ¥r av stabelen søndag 27. mars. Myndigheten mente at Ã¥ gÃ¥ over til sommertid som planlagt natten mellom lørdag 26. og søndag 27. mars ville skape unødig stress og forvirring for elevene, og venter derfor til natten mellom søndag 27. og mandag 28. mars med Ã¥ stille klokken én time fram.
  • I februar 2011 kunngjorde Russlands president Dmitry Medvedev at russerne vil slutte Ã¥ stille kokken fram og tilbake mellom sommertid og normaltid. 27. mars 2011 stiller russerne klokken én time fram for siste gang, og stiller altsÃ¥ ikke klokken tilbake igjen høsten 2011. Dermed blir sommertid Russlands nye standardtid.

Eksempler på forskjellige endringer av sommertid og tidssoner

  • VÃ¥ren 2010 reduserte Russland antall tidssoner fra 11 til 9.
  • De delene av Mexico som ligger nærmere enn 20 km fra grensen til USA følger fra 2010 USAs sommertid. De starter dermed sommertiden tidligere og avslutter senere enn resten av Mexico. Dette pga utstrakt handel med USA i disse omrÃ¥dene.
  • Tonga innførte sommertid i 1999, slik at øyriket i Stillehavet ville være blant de første inn i Ã¥r 2000, i hÃ¥p om mer PR og mer turistinntekter. Men allerede i 2002, nÃ¥r PRen tok slutt, avskaffet de sommertiden igjen.
  • Sydney startet sommertiden ekstra tidlig i Ã¥r 2000, pga sommer-OL. I 2006 ble sommertidens slutt utsatt en uke pga «Commonwealth Games» (et sportsarrangement for land som er eller var britiske kolonier).
  • Under deler av andre verdenskrig (1942–1945) brukte USA sommertid hele Ã¥ret.
  • Storbritannia og Irland brukte en ekstra time sommer/vinter-tid i 1941 – 1945, dvs. de la til to timer om sommeren og en time om vinteren.
  • Cuba stilte fram klokken til sommertid i 2004, men ventet til 2006 med Ã¥ stille klokken tilbake.
  • PÃ¥ øya Lord Howe Island, Australia stilles klokken bare 30 minutter fram og tilbake.

Mer informasjon

Eksterne lenker

Kilde



Om tidBANK

tidBANK hjelper daglig mer enn 50000 ansatte og ledere i arbeidslivet til selv å kunne holde orden på fleksitid, avspasering, ferieregnskap, overtid, fravær og timer fordelt på aktiviteter og prosjekter.
Les mer om tidBANK her



Hva trenger din bedrift? Vi kontakter deg gjerne
Send meg informasjon