Mange opplever innspurten mot jul og julefri som en av årets mest hektiske perioder. Noen har svært travle dager i jobben sin, andre har en utømmelig liste med saker som skal kjøpes, ordnes og gjøres på hjemmefronten. Atter andre begge deler.
I dagspressen (og også hos oss) skrives og menes det mye om arbeidsmiljøloven. Noen mener det er på høy tid å liberalisere, mens flertallet virker å være fornøyde med loven slik den er er. I desember skulle man likevel kanskje ønsket at loven regulerte og begrenset timeantallet man totalt sett legger ned hjemme og på jobb.
Det er mye stress vi må igjennom for omsider å få julemiddagen på bordet og etterpå kunne belønne oss selv med å synke ned i sofaen og hygge oss i juleselskaper. Når du i år legger bena på bordet og puster ut, er det kanskje grunn til å reflektere over hvor godt de fleste av oss likevel har det.
I år har vi valgt å gi et bidrag til bygging av skoler i Sierra Leone. Et sted i verden hvor 42% av befolkningen er under 14 år og hvor enhver form for utdanning sees på som opprør mot familien. Et land hvor vårt stress med å få ribbemiddagen på bordet med perfekt svor og annet, fortoner seg som den absolutte luksus.
I året som har gått har vi lansert nye tilleggsapplikasjoner, nye moduler og funksjonalitet i tidBANK. Alt for å gjøre produktet enda bedre. Det er på sett og vis som det pleier. Det mer uvanlige er at vi i løpet av året har sagt farvel til kollegaer, samtidig som nye har kommet til. Det er i så måte godt å se at bedriften både gjør folk attraktive for nye utfordringer og at mange ønsker seg hit. Samtidig er det en påminnelse om hvor viktig det er å bruke tiden man har sammen godt.
Vi ønsker deg og dine nærmeste og kjæreste en fredelig jul med tid til å puste ordentlig ut og et godt nytt år.
Vi håper at tidBANK har gitt mange av dere bedre tid til å fokusere på andre og viktigere oppgaver i året som har gått. At vi har gitt gode råd og veiledning, og at dere som har besøkt våre kurslokaler har fått med dere nyttig informasjon og kunnskap hjem.
Vi har flere spennende ting på gang og er tilbake i 2014.
I mellomtiden: Bruk tiden godt og fornuftig!
I helgen som kommer trenger du ikke være så redd for å miste tid, ettersom du “får” en time ekstra natt til søndag. Hva du velger å gjøre med den er opp til deg, men resten av året kan det være en ide å ikke rote bort for mye tid. Med mindre du “roter" den bort på familie og gode venner. Det kan du gjøre med ekstra god samvittighet dersom du i arbeidsdagen sørger for å være litt mer effektiv.
Fra og med i dag finner du en egen blogg om arbeid, tid og tidsbruk her hos oss.
Vi som står bak denne bloggen inviterer deg til å komme med innspill eller skrive om hvilken betydning begrepet arbeidstid har for deg. Er arbeidsoppgavene du tar på deg for arbeidsgiver, familie og deg selv like viktige?
Mange av oppgavene kan du bare gjøre på bestemte tider, mange må være ferdige innen en frist. Har du tid til å rekke de oppgavene du tar på deg? Hvor lang tid bruker du på alle oppgavene?
Vi mener at repetisjoner bør utvikle evnen til mer effektiv tidsbruk i hverdagen. Forutsetningen er at en lærer av repetisjonene. Hvorfor ble jeg ikke ferdig i tide, hvorfor rakk jeg ikke å gjøre oppgavene? Er det metoden som er dårlig? Tok jeg feil av ferdighetene mine?
Vi håper at du opplever å kunne påvirke denne læringsprosessen, også i organisasjonen du er en del av. For det er vel en forutsetning for at organisasjonen skal prestere bedre? Vi lager verktøy og gir råd om rutiner rundt disse temaene. Fordi vi ønsker å bidra til at tidsbruk sees på som en positiv faktor i arbeidet med å utvikle organisasjonens prestasjons- og konkurranseevne. Og har du lyst, så er du hjertelig velkommen til å ta del i dette. På din måte.
Videre er vi opptatt av at ansatte skal ha en meningsfull fritid. At ingen skal jobbe mer overtid enn de har godt av, og at de som blir syke skal følges opp på en skikkelig måte. Vi vet at mange har det travelt og at det ikke alltid er like lett å huke tak i de små signalene. Vi jobber derfor spesielt med å fange opp og varsle alt fra den ansatte selv til mellomledere og ledelse om slike avvik.
Dette er på mange måter essensen i programvaren vi utvikler.
tidBANK startet som et gammeldags stemplingsur innpakket i en moderne webapplikasjon allerede for rundt 15 år siden. I tiden som har gått, har vi utviklet og utvidet med utallige moduler for å ivareta den enkelte ansattes behov for å ha bedre kontroll på tiden. Og ikke minst bedriftens behov for å ta bedre vare på sine ansatte.
Dette gjør vi fordi verken du eller bedriften har tid å miste!
Her kan du lese mer om hvilke tanker vi har for fremtidig blogginnhold og eventuelle bidrag fra deg.
Samtidig benytter vi anledningen til å ønske alle nye kunder denne høsten hjertelig velkommen!
Og er du allerede kunde, kan det være greit å kjenne til at en ny og enda bedre versjon av tidBANK var klar for utrulling i går. Kontakt oss hvis du ønsker informasjon om nyhetene og/eller ønsker å oppgradere.
Ha en flott og ekstra lang helg!
Vår samarbeidspartner Grette avholder sitt årlige arbeidslivsserminar torsdag 26. september.
Vi i tidBANK har gleden av å kunne gi rabattert deltakeravgift til våre kunder og kontakter.
Grette har valgt ut temaer basert på aktuelle saker den siste tiden og har satt sammen en agenda som bør være aktuell for enhver virksomhet som har ansatte.
Seminaret går over en halv dag med oppstart kl. 12.30. Årets hovedtemaer er følgende:
- Hva er nytt i rettsutviklingen innen arbeidsrett og hvilke områder vil endre seg fremover?
- Hva skal til for å si opp en ansatt på grunn av udugelighet?
- Innleie av arbeidskraft - nye regler fra 1. juli 2013.
- Arbeidsgivers virkemidler ved sykefravær.
- Hva kan arbeidsgiver foreta seg når en arbeidstaker opptrer illojalt og/eller planlegger å starte konkurrerende virksomhet?
Seminaret avsluttes med tapas og drikke.
Etter seminarprogrammet blir det god anledning til uformell drøfting med Grettes arbeidsrettspesialister.
Sted: Advokatfirmaet Grette, Filipstad Brygge 2, 6. etasje.
Deltageravgift: kr. 1.800.- pr. person (normalpris kr. 2.250,-).
Se hele programmet her.
Bindende påmelding sendes til
lest@grette.no innen 20. September. Merkes med rabattkode: "tidBANK".
Vi håper flest mulig finner anledning til å delta!
Noen har allerede forlatt kontoret, og for mange er ferien rett rundt hjørnet. Før du vet ordet av det er de fleste kollegene dine på ferie. Det betyr lavere bemanning og kanskje en mer hektisk hverdag på dem som er igjen. Eller ikke, alt ettersom hvordan denne tiden ser ut, der nettopp du jobber.
Like fullt vil mange kjenne seg igjen i denne situasjonen:
Midtveis i juli sitter en person i et middels stort norsk firma på jobb. La oss bare kalle ham Ole. Ole er en av svært få i sin avdeling som ikke er på ferie, hvilket betyr at det faller en del oppgaver på ham, mange av dem et stykke utenfor Oles normale arbeidsområde. Telefonen ringer. Ole er såpass oppdatert at han gjenkjenner personen i den andre enden som en viktig kontakt for firmaet han jobber i. Eller var det kunde? Det kommer han ikke på i farten. Personen i telefonen spør bryskt etter en bestemt person. Ole kjenner såpass til saken at han forlengst har forstått at vedkommende trenger en person med spesiell kompetanse for å få løst en vanskelig oppgave.
Det er i slike situasjoner at mange febrilsk begynner å slå opp i kalender på PC, krøllete gule lapper og eposter med beskjed fra vedkommende om når han er tilgjengelig og ikke. Og når han kommer tilbake.
Atter andre, som vår venn Ole, løper ut på pauserommet for å kikke på den flotte, men nokså forhistoriske og veldig statiske feriekalenderen som er hengt opp på veggen.
@Office, modulen for tilstedestatus i tidBANK, ville lynraskt gitt Ole svar på når kollegaen igjen var å treffe. Den er bare et klikk unna, enten man sitter foran en datamaskin eller med smarttelefonen i hånden.
Imidlertid insisterer personen i telefonen på å avtale et møte den påfølgende uken med en av de tre assistentene som jobber for kollegaen til Ole. På dette tidspunktet begynner Ole å svette ettersom papirkalenderen som viser ferien til de tre assistentene henger i pauserommet en etasje over. Den viser forhåpentligvis når de tre har ferie, må Ole utilpass forklare, mens han peser avgårde opp trappene med telefonen i hånden. Papirkalenderen mangler naturligvis ferien til en av de tre. Og for de to andre er det klusset og flyttet så mye at han ikke blir helt klok på når de egentlig har ferie og når de er på jobb.
Dersom Ole hadde hatt tidBANK, ville
feriekalenderen, som heller ikke er mer enn et klikk unna, gitt ham en oversikt få andre kan by på. Dette fordi den slår sammen informasjon fra flere kilder. Og den begrenser ikke oversikten til kun ferie. tidBANK gir en total oversikt som eksempelvis slår sammen avtaler fra den berømte Exchange/Outlook-kalenderen med planlagt fravær i tidBANK. Enten det er en Outlook-avtale, en ukes planlagt ferie i tidBANK, et års fødselspermisjon eller en avspaseringsdag som noen har klart å lure inn, så vil tidBANK vise den totale bemanningssituasjonen. Du velger selv hva og hvem kalenderen skal inneholde.
Og selve planleggingen, den gjøres enklest i tidBANK. Men det er bortkastet tid å måtte legge inn samme informasjon flere steder tenker du kanskje? Ingen grunn til å bekymre seg. tidBANK ordner den slags automatisk for deg uten at du trenger å tenke på det.
"
Ingen annen løsning gir mer oversiktlige rutiner enn å benytte tidBANK® til registrering av alt fravær" hører vi ofte at kundene våre sier.
Og det er på mange måter det det handler om, uansett hvilken løsning man har valgt for å holde orden på når de ansatte er til stede og ikke. God oversikt krever et snev av planlegging. Med tidBANK begrenses imidlertid planleggingen til et absolutt minimum. Og dersom man ønsker at leder skal ha et ord med i laget når kontoret skal bemannes i ferietiden, aktiviserer man enkelt og greit modulen som håndterer søknader og leders godkjenning av gitte typer fravær. Fraværskalenderen vil alltid vise hvilke fravær som venter, hvilke andre møteavtaler som finnes i Outlook og hvilke fravær som leder allerede har godkjent og ikke.
tidBANK gir deg mye, men aldri kjedelig etterarbeid eller svette telefonsamtaler.
Og kjenner du "Ole", foreslår vi at du tipser ham eller sjefen hans om denne artikkelen.
GOD OVERSIKT, OG RIKTIG GOD FERIE!
Ved årsskiftet dukker gjerne spørsmålet om fleksibilitet i arbeidsdagen opp i media. Ofte med en litt annen vinkling enn hva som ble brukt forrige år. De siste ukene har mediene viet mye oppmerksomhet til tidsbruksundersøkelsen som Statistisk sentralbyrå (SSB) la frem i midten av januar.
Undersøkelsen konkluderer med at menn i snitt jobber en time og 14 minutter mindre på fredager enn for ti år siden. Resten av uken jobber vi like lenge som før. For kvinner er forskjellen bare 17 minutter, men forklares ved en utjevning ettersom flere kvinner jobber fulltid enn tidligere.
Betyr dette rett og slett at vi totalt sett jobber mindre enn tidligere? Og er det samtidig forklaringen på hvorfor arbeidsmarkedsundersøkelsen gjennomført av Randstad kunne fortelle oss at vi har fått mer å gjøre de senere årene?
Er det bare gevinster ved at vi har mer fri, eller taper vi noe på dette?
Ikke bare sjefene
I kjølvannet av slike undersøkelser er det ikke rart at mediene øyner seer- og lesertall og trekker frem "godsakene" fra statistikken. Det skulle bare mangle når det sort på hvitt står at ledere og ansatte i akademiske yrker korter ned arbeidstiden på fredager med nesten to timer. Slikt må naturligvis følges opp med tv-innslag der spesielt menn hygger seg i skibakken, på hytta og andre steder. Steder mange bare drømmer om å tilbringe en hel fredag.
Det som kanskje ikke kommer like godt frem i TV-innslagene er at småbarnsforeldre, og da spesielt fedre, korter ned arbeidsdagen omtrent like lenge/mye på fredagene. Det må vel kunne ansees for å være en salgbar gladsak det også? Selv om den kanskje ikke trekker like mange seere som at sjefen jekker den første pilsen på hytta, lenge før andre har tenkt på å gå hjem.
Men at tallene påvirkes av at også småbarnsforeldre og folk i kontor-, service- og omsorgsyrker har kortere fredager, er det sannsynligvis liten tvil om.
De fleste vil antakelig helst unngå å assosiere sjefen i solveggen på hytta med det faktum at vi det siste tiåret har fått bedre arbeids- og levevilkår. Men at far bruker flere timer ekstra hjemme med barna på fredager, og at folk flest har mulighet til å forlenge helgen, er ikke det noe vi har ønsket oss lenge da?
Har vi virkelig fått bedre tid?
Dersom man ser tilbake og sammenligner arbeidssituasjonen vi har i dag med hvordan den var for de fleste på åtti- og nittitallet, vil trolig mange være enig i at det var langt mer tid til kakefredager, småpludring i gangene og lange lunsjer på den tiden. Slikt var både akseptert og mange steder nærmest slik det skulle være.
Jeg tør påstå at det i dag, grunnet strammere økonomi og helt andre krav til effektivitet, finnes en naturlig forklaring til at undersøkelsene viser at vi jobber kortere samtidig som vi har fått mer å gjøre.
«Frynsete» statistikk
I kjølvannet av medieoppslagene de siste ukene har flere bloggere og ledere i ulike bransjer forsøkt å forklare tidsbruksundersøkelsen med at vi har fått så fleksible arbeidsdager at det blir vanskelig å sammenligne den gang og nå. For i dag har vi nemlig smarttelefoner slik at vi kan jobbe når det passer oss. Og det gjør vi visstnok også, det er bare det at ingen vet når vi gjør det.
Det er vanskelig å se for seg en SSB-analytiker løpe rundt i skiløypene med stoppeklokke på fredagene, så det er kanskje grunn til å mistenke at statistikken blir litt "frynsete" i kantene.
Samme lover – endret arbeidsmønster
I 1967 innførte det som i dag er NHO arbeidstidsreformen fleksitid. Retten til fleksibel arbeidstid fikk noe senere plass i arbeidsmiljøloven (§10-2 Arbeidstaker har rett til fleksibel arbeidstid dersom dette kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten). Det er verdt å merke seg at det videre i arbeidsmiljølovens § 10-7 heter seg at "det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet". Dette løses enkelt med et system som tidBANK, men fortoner seg som veldig tåkete uten.
Samtidig ble det innført tak på overtidsarbeidet arbeidsgiver kunne pålegge ansatte. Dette er overtidsgrenser som den dag i dag årlig kontrolleres av arbeidstilsynet og som for mange bedrifter fører til politianmeldelse og store bøter.
Lovene er ikke vesentlig endret fra den gang. Men det er måten det jobbes på i svært mange yrker. Behovet for, og kravet om fleksibilitet er større en noen gang. Samtidig som den økende mengden arbeidstakere som møter veggen, viser at det fortsatt bør finnes regler som fortsatt beskytter disse.
Leverer du?
Vi hører fra tid til annen om kjente næringslivsledere som uttaler at "det er ikke så nøye hvor få eller mange timer du jobber, bare du leverer". Er disse lederne kjent med de nevnte paragrafene? Og er de kjent med at enkelte mennesker responderer ulikt på slike budskap?
De mest velbalanserte fortsetter antakelig som før, mens noen ser på det som en oppfordring til å jobbe døgnet rundt. Og atter andre føler det kanskje som et press og sammenligner seg med kollegaen med hushjelp og store barn, og som uten problemer kan strekke arbeidsdagen til kl. 21 hver kveld.
Vi er alle forskjellige og har ulike målsetninger både mht karriere og i forhold til å finne mening med det vi driver med til daglig.
Som utvikler, leder og medeier i en privat kunnskapsbedrift er det all grunn til å tenke at undertegnede burde ha en innstilling til registrering av arbeidstid på lik linje med nevnte næringslivsledere. «Bare vi leverer, så spiller det ingen rolle hvor mye eller lite vi jobber».
Men det er ikke slik! Og det er ikke fordi jeg er programforpliktet til å innta denne holdningen. Sannheten er at jeg trenger oversikten systemet gir meg, for å ta vare på min egen tid. Når engasjement veier tyngre enn tid og rom, blir det fort tilbakelagt altfor mange arbeidstimer. Jeg trenger å se tallene som forteller meg at jeg med god samvittighet kan ta ut innarbeidet tid i en fridag. Eller fredag som det også kalles nå til dags!
På overordnet nivå for avdelingen og bedriften trenger jeg å se at medgått tid på prosjekter og oppgaver er i tråd med det som blir planlagt. Og bruke tallene til å planlegge enda bedre i fremtiden. Og jeg trenger å se at det som planlegges er på et balansert nivå slik at det ikke resulterer i verken unødvendig overtid eller i verste fall sykefravær.
Tillit, åpenhet og rettferdighet gir fornøyde ansatte
Erfaringsmessig er det de arbeidstakerne som jevnt og trutt er pliktoppfyllende, som jobber det de skal og gjør det de skal, som blir mest glad i et system som tidBANK.
Tallene i systemet viser nemlig leder i avdelingen at Kari riktignok ikke sitter på kontoret til kl.22 slik Olav i perioder gjør. Men i snitt viser de at hun faktisk jobber mer enn Olav i løpet av et år, har langt mindre sykefravær, og koster mindre da det aldri er snakk om å utbetale overtid. Og attpåtil løser hun alle arbeidsoppgaver med glans! Kanskje er det faktisk Kari og ikke Olav som fortjener lønnspålegg i år allikevel?
På samme måte kan de avsløre at noen kontinuerlig passer på å jobbe litt for lite eller ineffektivt. Kanskje som et resultat av at de er på feil hylle, mistrives eller av andre årsaker helst skulle vært et helt annet sted. Uansett en oppgave for leder å ta tak i, som kanskje bør gjøre endringer i arbeidsoppgaver eller lignende som må til for at også disse skal trives og yte det som forventes av dem.
For enhver leder i alle norske bedrifter burde det i større grad handle om å følge med og ta vare på sine ansatte (og seg selv) på best mulig måte, heller enn å leve i troen på at man klarer å se differansen på Olav og Kari ut i fra inntrykk og ideer basert på hvem man tidvis finner hengende over kontorpulten sent på kveld flere dager i uken eller som støtt og stadig sender møtereferat og kontrakter til kunder halv ett på natten.
Hva taper vi?
Hvis det skulle være slik at det er et snev av sannhet og realisme i påstanden om at kakefredagene vi hadde i forrige århundre, i dag er byttet ut med skiturer på hytta. Er det i så tilfelle en god utvikling?
Vi lager med tidBANK et system som støtter bruken av hjemmekontor og muliggjør registrering av arbeidstid hvor man enn måtte være. Kombinert med mange gode løsninger for samhandling og ikke minst videokonferanser, er det enkelt å gjøre jobben og også samarbeide på tvers av bygrenser, hyttegrender, kontorer og land.
Men klarer vi å ta vare på de små diskusjonene, erfaringsutvekslingen og det mellommenneskelige som går på forståelse og innsyn i hverandres hverdag? Altså alt det som ikke direkte har med jobben å gjøre, men som indirekte påvirker samarbeidsform og forståelse for hverandres livssituasjon og andre forhold. Saker som fort kan føre til at enkelte oppfattes som vanskelige og vrange, fordi vi ikke over kakene har fanget opp de små tingene som tidligere ville gjort at vi hadde forståelse for hvorfor det i en periode kan være slik for enkelte?
Har du klart å finne nye, eller bevare arenaer (på tvers av arbeidstakere, ledere og avdelinger) som erstatter kakefredagene, er det ingen fare.
Men om så ikke er tilfelle, har du tatt et skritt frem ved å sørge for at alle er mer effektive og allikevel kan jobbe en drøy time mindre på fredager. Men i realiteten har du muligens tatt to skritt tilbake fordi du nå blir nødt til å finne to ekstra ledige timer i uken til å ta igjen det som har gått tapt på det mellommenneskelige planet...
Hva tenker du? Er alt greit, eller var enkelte ting bedre før? Er det behagelig å jobbe fra hytta på fredagene? Eller bør man etterstrebe å finne balansen mellom nytt og gammelt mønster?
Slå gjerne følge med oss på Facebook, Google+, Twitter eller LinkedIn og fortell oss hva du mener der!
Les også: